La oss smake litt på ordet tverrfaglighet

– Er det ikke greit nok da at vi fatter våre trygge valg, og får de svarene vi helst vil ha, spør Monica Hannestad i BA

La oss smake litt på ordet tverrfaglighet. 

I første møte kan det virke akademisk og kjedelig, men gi det en sjanse. Etter ett tygg deles det i to. Tverr og faglig. Etter litt mer tygging kommer ordene tversgående, på ordentlig tversgående. Og faglig, altså akademisk fundert. Prosjekter som lykkes med tverrfaglighet klarer å hente fram nyanser i ulike perspektiver. Syns du fremdeles det smaker tamt og kjedelig? Da skal jeg forsøke krydre det med litt virkelighet. 

Måten vi mennesker løser en gitt oppgave på varierer både basert på hvem du er og hvilken bakgrunn du har faglig. Din rolle som lege, advokat, samfunnsviter, autodidakt, økonom eller designer er avgjørende for hvordan du løser oppgaven. Hvem du er som person spiller også inn. Er du en som helst vil ha rett og er villig til å kjempe for din mening, eller er du mer opptatt av å høre andres meninger før du konkluderer? Dette påvirker hvordan du skrider til verket når en oppgave skal løses. 

Miljøet du omgis av når du skal løse oppgaven spiller i tillegg inn for hvordan du lykkes med tverrfaglighet. Føler du på at prosessen avhenger av deg alene vil du i større grad være redd for at et dårlig resultat vil smitte over på deg og ditt renommé. Opplever du på den andre siden at alle har lik rett og plikt til å bli hørt og delta vil oppgaven løses annerledes. Oppgavens opplevde viktighet er også avgjørende.

Å lykkes med tverrfaglighet er med andre ord komplekst. Og på grunn av denne kompleksiteten har tverrfaglige prosjekter mange fallgruver. Vi kan jo da spørre oss selv hvorfor vi skal tilstrebe tverrfaglighet? Hadde det ikke vært enklere å arbeide med mennesker vi vet har samme syn og bakgrunn som oss selv?

Vi har dagsaktuelle eksempler på at denne løsningen er lett å velge nå som Donald Trump, USAs nyutnevnte president, velger sine nye senatsmedlemmer. Som de aller fleste av oss er klar over er Trump en hvit mann på 70 år. Han virker også å ha en utrettelig tro på at han selv har rett og alene innehar all den innsikt som trengs for å ta store avgjørelser.  

Hans 16 senatorkandidater har følgende trekk: de er mellom 55 og 79 år gamle, 14 av dem er menn, og de er uten unntak hvite. Bakgrunnen deres er på ingen måte uttalt tverrfaglig. Kandidatene er i hovedsak leger, noen har bakgrunn fra forsvaret, et par er bønder samt et fåtall økonomer og jurister. Ingen samfunnsvitere, arkitekter, designere, kunstnere, annerledestroende. Ingen med synlige fysiske handikap (med unntak av tremor) og ingen uten drakt og slips. Og det er jo ikke rart at han velger slik har gjør; det verste en person av hans karakter kan oppleve er jo å bli motsagt. Med sitt valg av senatorkandidater er han i stor forsikret mot en slik ubehagelighet.

Reelle tverrfaglige prosjekter viser seg å gi uventede og nye løsninger på kjente problemstillinger

Men velger vi slik selv også? For min egen del driver jeg en organisasjon bestående hovedsakelig av kvinner. I alderen 25-45. Samlet sett et team med relativt god spredning i sin akademiske bakgrunn. Vi har en veganer og en mannlig mexicaner, men man kan diskutere om det holder til å gi meg kredibilitet når jeg påpeker opplagte mangler i Trumps homogene valg. 

”Hvorfor” tenker du kanskje? Hvorfor messer hun i vei om denne tverrfagligheten? Er det ikke greit nok da at vi fatter våre trygge valg, og får de svarene vi helst vil ha? 

Reelle tverrfaglige prosjekter viser seg å gi uventede og nye løsninger på kjente problemstillinger. Tenk bare på unggutten Boyan Slat og programmet The Ocean Cleanup. Boyan så seg lei på den stadige voksende plastmengden i havet, og utviklet en helt ny teknologisk løsning for rensing. Som ikke går utover det biologiske livet i havet, og der salget av plasten som samles inn blir inntektskilde for prosjektet. Boyan finansierte prosjektets oppstart gjennom samfunnsengasjerte crowdfunders og med dugnadsinnsats fra ulik humankapital. Over hundre personer bidro, og tverrfaglighet var avgjørende for å lykkes. 

Og slike løsninger er resultatet av tverrfaglighet. Løsninger som er teknologisk framifrå , økonomisk bærekraftige og til det beste for mennesket som skal bruke dem og jorden vi lever på. Løsninger som skiller seg fra konkurrerende løsninger og dermed gir en bedre bunnlinje, som holder seg lengre i markedet og høyner sjansen for å oppnå både midlertidige og varige konkurransefortrinn. Disse løsningene kommer ikke uten tverrfaglighet. Som vi vet kan gjøre vondt. Men målrettet tverrfaglig arbeid bidrar til et bedre samfunn – og potensielt sett en mer bærekraftig verden. Og akkurat dét ønsket tror jeg de fleste av oss deler. Tversgående. Tverrfaglig.

Artikkelen sto på trykk i BA 10/02/2017