Riktig medisin for mastersyken

SAMMENSLÅING: I forbindelse med Kunst- og designhøgskolens sammenslåing med Universitetet i Bergen og opprettelsen av et nytt Fakultet for kunst, musikk og design ser vi store muligheter for nytt tverrfaglige samarbeid, skriver Bente Irminger. FOTO: RUNE SÆVIG

Vi trenger humanistiske fag, i samarbeid med kunst- og designfag og realfag for å møte utfordringene vi har nå – og de som kommer i fremtiden, skriver Bente Irminger i BT

Nok en gang har NHO vært på banen med et utspill om at det ikke satses nok på real- og ingeniørfag for å møte fremtidens behov for teknologi og innovasjonskompetanse. Heldigvis er dette blitt imøtegått av flere, både i BT på lederplass 5. januar, av rektor Dag Rune Olsen ved Universitetet i Bergenog av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (BT, 18.12.15 og 05.01.17)

Det kan ikke understrekes nok at samfunnet har behov for bredde i kompetanse for å kunne bidra til nyskaping og en fremtidsrettet utvikling. I en artikkel i nettavisen, danske «Mandag Morgen» (10.04.16) skriver professor Steen Hildebrandt ved Århus Universitet at «vi lytter for meget til økonomer».

Vi kan være enige om at økonomer har fått altfor stor makt, når det handler om beskrivelse, forståelse og løsning av verdens problemer. Vi må også lytte til klimaeksperter, biologer, geologer, antropologer, sosiologer, psykologer og humanister.

Nettopp bredde i kompetanse og samarbeid vil bli nødvendig for å skape nye muligheter fremover. Vi trenger mennesker med ulik kunnskap som kan utfylle hverandre og skape nye krysskoblinger.

Les også: Hjelp! Jeg vet ikke hva Design Thinking er!

Vi trenger humanistiske fag, i samarbeid med kunst- og designfag og realfag for å møte utfordringer som kommer nå og i fremtiden. I forbindelse med Kunst- og designhøgskolens sammenslåing med Universitetet i Bergen og opprettelsen av et nytt Fakultet for kunst, musikk og design ser vi store muligheter for nye tverrfaglige samarbeid.

Fakultet for kunst, musikk og design (tidligere Kunst- og designhøgskolen i Bergen), Norges Handelshøyskole, Høgskolen på Vestlandet (tidligere Høgskolen i Bergen) og Design Arena Bergen har allerede tatt utfordringen og opprettet et helt nytt studium: «Design Thinking. Strategic Design for Innovation».

Dette er starten på et fremtidig masterstudium og er en etter- og videreutdanning for ingeniører, designere og økonomer.

Les også: Startskuddet går for andre kull ved DT Bergen

Det etterspørres nye og innovative løsninger på samfunnsutfordringer. Vi trenger en fundamental endring i hvordan vi adresserer problemer og nærmer oss utfordringer. Design Thinking-prosessen har vært trukket frem som en av flere løsninger på en tilnærming til utfordringer. Prosessen består av flere faser, er ikke en lineær og analytisk prosess, men beveger seg gjerne frem- og tilbake. Det er stort fokus på tverrfaglig samarbeid, forståelse av brukere og observasjon av samspill mellom mennesker.

Empati er viktig i design thinking prosessen. Den skotske filosofen og økonomen Adam Smith (1723–1790) oppfattes som grunnlegger av samfunnsøkonomifaget. Interessant nok kan hans bok, det moralfilosofiske verket «The theory of Moral Sentiments» (1759) antakelig også regnes som den første håndboken om empati.

Det er viktig å stille de riktige spørsmålene mer enn å få de riktige svarene. Det er ikke en bestemt fremtid, men flere mulige fremtider og utforskning av flere muligheter.

Uttesting med brukerne kan være til hjelp før mange ressurser brukes i utvikling. Ved å lage grove og raske prototyper og teste ut mulighetene på et tidlig stadium – unngår man å feile senere.

Første pilot i Design Thinking-studiet viste flere gode eksempler og nyskapende resultater fra case, blant annet fra Tryg Forsikring/Helse Bergen og Vestdavit som er leverandør og produsent av daviter (heise båter på sjøen) for Marinefartøy og Kystvakt.

Det er forskjell mellom måten realfagene og fagene i humaniora, kunst og design utøves på. Vi trenger dem alle.

Artikkelen er sakset fra bt.no