Hvor er alle mennesker hen?

DIGITALISERING: Det er på ingen måte kun gjennom digitalisering effektivitet kan økes, skriver Monica Hannestad. FOTO: SCANPIX

Uansett hvilke løsninger og nyvinninger vi utvikler, kommer vi ikke utenom at de til syvende og sist skal brukes av mennesker, skriver direktør Monica Hannestad i BT

Det ser ut til å ha gått inflasjon i debattinnlegg og foredrag om digitalisering, smart city, big data og teknologiutvikling. Mr. Watson er på vei inn i både kommune og stat. Arbeidstakere skal erstattes, og nyvinning og omstilling er fjorårets moteord.

Det er vel og bra. Men som direktør i Design Region Bergen spør jeg meg: Hvor er menneskene blitt av i disse nye løsningene vi skal dra slik nytte av?

Jeg har til gode å lese et norsk innlegg eller høre en norsk foredragsholder som snakker om digital og teknologisk nyvinning, og som samtidig strategisk omtaler brukerne av disse løsningene. Selvsagt skal vi digitalisere og utvikle ny teknologi, men uansett hvilke løsninger og nyvinninger vi utvikler, kommer vi ikke utenom at de til syvende og sist skal brukes av mennesker. Det er nettopp mennesker som skal vedlikeholde, ta i bruk ny data, implementere nye tjenester eller bli mer effektive i møte med ny teknologi.

Men det er på ingen måte kun gjennom digitalisering effektivitet kan økes. I et tjenestedesignprosjekt innen helsesektoren kom det frem at ved å endre måten et team løser sine vante oppgaver på, er effektiviseringseffekten enorm. Pasienten ble satt i førersetet for hvordan avdelingens team fulgte pasienten fra henvisning fra fastlege til diagnose.

Resultatet av prosjektet var redusert ventetid for pasienten fra 12 uker til under én uke. Det er også effektivisering. Den samlede samfunnsgevinsten med reduksjon av sykemeldinger og påkjenning for pasient og pårørende var ikke direkte målbar i prosjektet, men den reduserte ventetiden viser en effektiviseringsgevinst på 90 prosent.

Hvorfor gjør vi ikke flere helhetlige prosjekter oftere, prosjekter som er teknologisk framifrå, forretningsmessig bærekraftige og til det beste for mennesket? Med en ukjent fremtid er det viktig at vi ikke låser oss til én løsning, men det er noe jeg frykter for Norge - gitt denne ensidige digitaliseringsdebatten.

I Bergen har vi i dag Norges eneste tverrfaglige utdanning i Design Thinking, som leveres i samarbeid mellom NHH, UiB, HiB og Design Region Bergen. Her benyttes metodikk for forretningsutvikling der teknologiutvikling sidestilles med menneskelige behov. Resultatet er helhetlige løsninger som mennesker virkelig vil ha, som skåner miljøet, er teknologisk fremragende og bra for business.

Målet med utdanningen er å få flere menneskeorienterte prosjekter fra vår region. I årets kull er både Bergen kommune inne med to case fra sitt Smart Omsorg-program. Sparebanken Vest sitt case arbeider for å kartlegge menneskets behov når de skal forme fremtidens bank.

Finland var i knestående etter Nokia. De har aktivt gått inn for å utvide horisonten og bryte ned siloene mellom samfunnet, næringslivet og akademia - på tvers av profesjoner. Fra den finske statsministerens kontor tilrettelegges det for økt kompetansedeling på tvers av kommunene i brukerdrevne nærings- og samfunnsutviklingsprosjekter. Tiltakene er tett koblet til forskning og akademia, og regjeringen tilrettelegger for kunnskapsutveksling og eksperimenteringsmidler til gode for hele landet. Den finske modellen kan vi med hell la oss inspirere av.

Er det noe jeg virkelig ønsker for det nye året, er det et innovasjonsdepartement. Et departement med sterke koblinger til både vekstmiljøene og mer tradisjonell næring, som i dag opplever krystallklare krav til omstilling og endring. Det er fremtidens samfunns- og næringsutvikling.

Saken er sakset fra BT