Kjære Oslobyråd

Jeg ble provosert, men ikke overrasket, over de holdninger som presenteres av kulturbyråden fra Oslo, skriver direktør i Design Region Bergen i BT i dag.

Som direktør i Design Region Bergen ble jeg provosert, men ikke overrasket, over de holdninger som presenteres av Rina Mariann Hansen fra vår kjære hovedstad i innlegget «Kjære Bergen».

Til Rina Mariann Hansen, kulturbyråd i Oslo:

Du slår inn åpne dører når du poengterer det åpenbare om at «Satsing på kreative næringer er viktig og det er bra, det er godt at det kan komme midler til dette, både fra kultursektoren og fra næringssektorene».

Du poengterer det som vi frykter: «Oslo er fullstendig dominerende. Større enn alle de andre fylkene til sammen». Og på ett punkt brister kunnskapen din totalt: «Det er ingen andre områder av næringspolitikken hvor staten velger å flytte virkemidler vekk fra der næringa befinner seg».

Utgangspunktet for hele debatten er en pågående prosess der en del av kulturrådets aktivitet, omtalt som Kreativt Norge, skal flyttes ut av Oslogryta. Nettopp for å ivareta tetthet og tilstedeværelse av relevante statlige arbeidsplasser over det ganske land. Dette er ønsket politikk.

Parallelt er det i Bergen sterke miljøer av profesjonelle aktører på tvers av de kreative næringer, som arbeider for kommersialisering og utvikling av disse. Kreative næringer er virkemidler for vekst. Både innen egen sektor og i økende grad også som redskap for andre, mer tradisjonelle næringer. Disse har et skrikende behov for å øke sin innovasjonsgrad og forbli konkurransedyktige, gjennom å tilby unike og nye tjenester og produkter i sine markeder.

Resultatene av dette strategiske arbeidet i og sammen med kreative næringer i Bergen kjenner vi godt til i hele landet. De heter Aurora, Kygo, Vimond, Vizrt, T-Michael, We Norwegians, Brødrene Aa, Monobank, Mir, AberBergen, Zander K for å nevne noen, og med Tripod som siste viktige tilskudd fra finanssektoren. Dette representerer lokale fremvoksende merkevarer fra landets nest største by.

I underskogen rundt disse finnes et stort antall klynge- og nettverksorganisasjoner som i lang tid har arbeidet for å fremme interessene til utøverne og miljøene. Dette er kompetanse, bredde og erfaring som et Kreativt Norge kan dra stor nytte av.

Den mer snevre kulturnæringspolitikken omtaler kreative næringer som “film, teater, billedkunst og musikk”. Kulturrådets mandat utelukker både arkitektur, design, spill og media som en del av de kreative næringer. Dette er i seg selv god nok grunn til å flytte satsingen til et miljø som har lang erfaring med å bidra til å løfte opp helhetstanken rundt hva kreative næringer egentlig dreier seg om.

Konklusjonen i Hansens artikkel er at: «Vi synes det er naturlig at forvaltning som skal tjene hele landet ligger i landets hovedstad», samtidig som artikkelen kan oppfattes som å strekke ut «ei hand å halde i». Om resultatet skulle bli til at 11 av Kulturrådets x antall ansatte får lov å flytte ut av Oslogryta, syns ikke jeg det er rart at enkelte oppfatter disse holdningene som «arrogante». «Det er for lett å si at når Bergen snakker om arroganse, er det virkelig grunn til å lytte», er heller ikke et særlig godt forsøk på å skape allianse.

Jeg mener Bergensmiljøet kan bidra til et fremoverlent og inkluderende Kreativt Norge. Det får vi til gjennom å tilrettelegge for kompetanseflyt mellom norske byer. Og ved å synliggjøre hvordan bruk av denne kompetansen medfører nytenking i samhandling med bredden av andre sektorer. Vi skal videre samhandle på eksplorative plattformer som gir rom for å prøve ut nye koblinger i bredden mellom aktører fra mat/musikk/design/spill/kunst/havnæring/turisme/smart city/bærekraft for å nevne noen.

Selvsagt vil det også bety mye for Norges verdiskaping at de kreative næringer er med inn i fremtidige strategier for internasjonalisering. Vi lever alle i en mindre og mindre verden som følge av digitalisering. Robotisering setter også økte krav til at våre kompetansearbeidsplasser kan pare kjente næringer på en ny måte, som til slutt vil gi oss alle økt endringskraft.

Vi er som samfunn i en situasjon der vi må se på tvers av fagfelt. Felles for oss alle er at vi ønsker oss et bærekraftig, fremtidsrettet og attraktivt land og en bedre verden. Og skråblikket som må til for å få dette til, kan med hell komme fra andre steder enn Oslogryta. Så skal selvsagt Oslo også få være med.

Saken er sakset fra BT.