Bergen må bli brukervennlig

Monica Hannestad på Raff Designfrokost. Foto: Pernille Sommer

Tenk design. Gjør livet enklere.

Tekst: Monica Hannestad, Direktør Design Region Bergen

Vi hadde finfint besøk i sommer; konge, dronning, kronprins og kronprinsesse. Stivpyntet sto jeg på Bryggen med flere tusen fremmøtte for å ta Deres Majesteter ærbødig i hånden. Vi snakket om Raff Designuke i Bergen, som arrangeres av Design Region Bergen, der jeg er leder.

Det betød mye, og det gjorde at jeg i ettertid har tenkt mye på hva designmønstringen betyr for Bergen og regionen.

Bredden av designfeltet er ukjent for mange. Noen anser fremdeles design som forbeholdt form og farge. De fleste kjenner ikke til hvordan designeren kan representere mennesket i prosesser der økonomen fokuserer på økonomi og ingeniøren på teknologi.

For vi vet hvordan det er. Vi foretrekker løsninger som er intuitive, gjerne med en farge og en form som vi liker, som virker med en gang, som varer, som er lette å reparere, som tar hensyn til miljøet og som gir oss en god følelse.

Vi mister fort motet når ting ikke innfrir. Og vi møter det daglig. Ta for eksempel legevakten. Har du sittet på legevakten og kjent raseriet boble fordi du ikke aner om du kommer inn om fem minutter eller tre timer, og folk som kommer en halv time etter deg kommer til en time før deg?

Det er ikke sikkert vi kan forandre at et besøk hos legevakten arter seg slik, men det er mye vi kan gjøre med opplevelsen som vil gjøre at vi er fornøyd med tjenesten – til tross for at vi må vente og blir nedprioritert.

Eller i møte med banken. Bankene investerer i digitale tjenester over en lav sko fordi de skjønner at de må tenke annerledes. Filialer legges ned – banken får tilstedeværelse på nett. Men er det noe som skiller dem fra hverandre?

Hva er egentlig forskjellen på å være hos SR-Bank eller Sparebanken Vest? Den banken som klarer å tenke nytt rundt brukerbehov, som klarer å omstille seg og som kan tilby noe annet enn to uker med litt lavere rente, er den som kommer til å vinne fremover.

Da holder det ikke med digital og økonomisk kompetanse – da er vi avhengige av brukerforståelse og kunnskap om hvordan man tilegner seg brukerinnsikt.

Se på oppstartsselskap i Bergen som har begynt å tenke på denne måten – for eksempel Dyrekassen. Ingen land i verden bruker så mye penger på kjæledyrene sine som vi nordmenn gjør, likevel er tilstedeværelsen på nett i bransjen latterlig dårlig.

I den grad dyrebutikker og veterinærer finnes på nett, er det i prehistorisk format, og knapt nok noen tenker nytt rundt hvordan de kan utnytte den enorme markedsmuligheten som ligger i at vi elsker å bruke penger på dyrene våre.

Dyrekassen har sett dette, og opplever nå en voldsom interesse og vekst fordi de enkelt leverer fôr og utstyr hjem på døren, slik at dyreeierne slipper å dra i hus tikilos pakker fra spesialbutikker på fulle kjøpesentre.

Marin næring er i voldsom vekst, og går som det griner. Men på innovasjonsfronten har det skjedd lite de siste 20 årene.

Et av tiltakene som har fått mest oppmerksomhet de siste årene, er Hauge Aquas ”Egget”. En løsning som svarer på næringens største utfordringer; luseproblematikk og rømning. Cato Lyngør i Hauge Aqua trekker frem kombinasjonen av design og ingeniørfag som avgjørende for virkelig å få innovasjonen til å gnistre.

Bruken av industridesignere på Vestlandet er ganske lav – vi har ett rendyrket industridesigner-firma i Bergen, med seks ansatte. Men hvor stor industri har vi?

Rolls-Royce var ute i Teknisk ukeblad i august med sin nye fiber-taukran, der de har redusert vekten fra 400 tonn til 250 tonn. Industridesignere fra Inventas er eksplisitt trukket frem: de har hjulpet ingeniørene å tenke utradisjonelt.

Ett av resultatene av en nesten halvparten så lett kran er selvfølgelig at offshoreserviceselskap og oljeselskap kan klare seg med mindre skip. Mindre skip sparer både kostnader og drivstoff-forbruk.

Hvordan ville industrien på Vestlandet sett ut hvis designere var koblet på i alle utviklingsprosesser? Når skal vi begynne å utnytte potensialet som ligger i designfaget, til glede for lommeboken, mennesket og miljøet?

Vi ønsker at når folk i fremtiden besøker Bergen og Vestlandet, skal de oppleve en region som har tenkt helhetlig, og som setter brukeren i fokus.

Man vil se det i det estetiske, oppleve det i trafikken, når man spaserer, hvis man må på sykehus eller legevakt, når man besøker offentlige kontorer, når man handler i butikker eller besøker bedrifter. Det er smarte løsninger. Prosessene er smidige. Alt virker gjennomtenkt. Alt virker som det er laget for oss.

Da blir det spennende da, når kongehuset igjen kommer på besøk. Vil de merke forskjellen?