Årets nykommere
Studentene og nykommerne har hatt en viktig plass under årets designfestival i Bergen. I tredje etasje på Kulturhuset har prosjektet til seks spennende nykommere innen visuell kommunikasjon og interiør, møbel- og romdesign vært utstilt.
I år har det vært spesielt viktig for DRB å skape en inkluderende arena for studenter og nyutdannede: De som er ferdigutdannet i år har hatt få fysiske arenaer for å vise frem arbeidene sine. Nedstengingen har også gitt få arrangementer og andre møteplasser.
– Vi løfter fram nye talenter og gir et knippe nyutdannede designere mulighet til å vise frem avgangsprosjektet sitt for bransjen, sier Ingrid Helgesen, daglig leder i Design Region Bergen. Vi skaper en arena hvor studentene får mulighet til å dele sine prosjekter, samtidig som de får treffe etablerte designere innenfor sin fagretning.
Hvert år under Bergen Design Festival kåres én nykommer innen visuell kommunikasjon og én innen møbel, romdesign - og interiørarkitektur. Les mer om prosjektet til de seks kandidatene nedenfor.
Møbel- romdesign og interiørarkitektur.
Marte Andersen: Human | Nature
Marte Andersens ønsker å utfordre måten vi interagerer med natur i byen. Tap av biologisk mangfold er en av de største utfordringene vi står ovenfor i vår tid, og i prosjektet reflekterer hun over forholdet mellom mennesket og natur, og utforsker hvordan design kan bidra til bedring av det biologiske mangfoldet.
– Ved å oppdage naturens egenverdi er målet å skape et mer balansert sted for naturen i byene, hvor avstanden mellom naturen og det menneskeskapte er tydelig. Små endringer kan ha stor innvirkning, sier Andersen.
Andersen spesialiserer seg på rom- og møbeldesign. Fokuset er empatisk design, og hun streber etter å forstå den emosjonelle og fysiske innvirkningen rom har på mennesker.
Mer om prosjektet finner du her.
Janne Maria Seljelid: Circle
Janne Marie Seljelid er interiørarkitekt og møbeldesigner fra Bergen. Prosjektet CIRLE er utviklet etter utvalgte sirkulære prinsipper. For å komme ned på et klimafornuftig forbruk i Norge, må forbruket av møbler reduseres til omtrent en fjerdedel av dagens forbruk. Seljelid har undersøkt de reelle endringene vi står ovenfor, samt hvilken innvirkning dette kan ha på møbelindustrien og forbruk.
–Som et resultat av disse undersøkelsene har jeg utviklet et møbel med fokus på enkelte sirkulære prinsipper, som kan bidra til å forlenge levetiden til møbler. Overgangen fra en lineær til en sirkulær økonomi er et omfattende grep som er i startfasen av å implementeres verden over. Det er denne overgangens innvirkning på møbelindustrien, og da spesielt møblers levetid, jeg har undersøkt og vil presentere med dette prosjektet, sier hun.
Designet tar sikte på å forlenge verdien av et møbel, gjennom tilpasning, samt muligheter for reparasjon og gjenbruk. Fokuset har vært på å utvikle et møbel som kan leve lenge hos én og samme forbruker, men også kunne vedlikeholdes og repareres til gjenbruk hos flere ulike forbrukere.
Mer om prosjektet finner du her.
Ragnheidur Björnsdottir: Vi er når vi bor
Ragnheidur Björnsdottir dykker ned i betydningen omgivelser og bolig har å si for mennesker.
– Som mennesker er vi boende vesener, og et grunntrekk ved den menneskelige væren er at vi bygger og bor. «Vi er når vi bor» omhandler hvordan våre omgivelser og våre bosteder bør understøtte den måten du og jeg er på: måten vi mennesker er på jorden, sier hun.
Prosjektet belyser hvordan man med sensitivitet for hele menneskets behov og krav til boligen, både de materielle og funksjonelle, men også de immaterielle og emosjonelle, kan forme velfungerende og meningsfulle boliger.
Björnsdottir er interiørarkitekt. I sin tilnærming tar hun sikte på en utvidet forståelse av mennesket. Hun inkluderer bruk av forskningsmetoder som genererer innsikt i ulike menneskelige erfaringer knyttet til bolig.
Mer om prosjektet finner du her.
Visuell kommunikasjon.
Irene Alterskjær: Dear Human
Prosjektet startet med en antagelse om at vi har distansert oss fra naturen. Klimakrisen og de raske endringene i naturen har gitt oss behov for å komme tilbake til naturen igjen. Nykommer Irene Alterskjær mener at vi i stedet for å spørre hva behovet er for mennesker, burde spørre: Hva kan vi mennesker gjøre for naturen?
–Ved å låne stemmen til naturen inviterer jeg i dette prosjektet til refleksjon, og gjør mulige interaksjoner og nærhet til biosfæren synlig. Målet med prosjektet var ikke å løse et problem, men heller starte dialog, perspektivendring og samtale om relasjoner til naturen, sier hun.
Prosjektet er en serie med visuelle eksperimenter i ulike formater. Alterskjær er designer og kunster, spesialisert i visuell kommunikasjon. Hun stiller spørsmål, observerer og analyserer ulike perspektiver og relasjoner til naturen gjennom fotografering, bildefremstilling, visuell identitet og visuell design.
Mer om prosjektet finner du her.
Ted Folstad: Visualizing Digital Identity
Gjennom å jobbe med etterspurte datasett har Ted Folstad brukt visuell kommunikasjonsmetodikk for å visualisere sin egen digitale identitet.
–Vi kan ikke se hvordan vår digitale identitet ser ut eller hva den sier om vår oppførsel, følelser eller handlinger som er lagret på nett. Dataene som samles inn ved overvåkning fra smarttelefonene våre bygger en fragmentert og forvrengt refleksjon av oss selv, sier Ted Folstad.
Prosjektet hans består av en plakatserie som ble laget ved hjelp av Google Adwords og surrealistiske skjermbilder, en pakket kortstokk som viser ett års verdi med Instagram-innlegg og en dagbok som inneholder et års data fra Spotify.
Folstad er en visuell designformidler og forsker. Han er i stor grad inspirert av filosofi, surrealisme, dadaisme og kritisk design, og disse elementene er også gjennomgående i arbeidet hans. Bakgrunnen hans fra grafisk design, UX og UI-design har ført til hans interesse for å dykke dypere ned i betydningen bak datainnsamling, og hvilken betydning dette har for samfunn og kultur.
Les mer om prosjektet her.
Thanee Andino: Dreams in Transition
Thanee Andino avdekker en verden av muligheter når hun kombinerer tekstiler og metoden utvidet virkelighetsteknologi. Prosjektet utforsker betydningen av semiotikk i materialene og teknologien som brukes, og hvordan populærkulturen påvirker den yngre generasjon.
–Målet er å styrke identiteter ved å støtte og motivere ung tverrkulturell kvinnerepresentasjon. Effekten er å styrke følelsen av individualitet og representere unge kvinner i en flerdimensjonal tilnærming i stedet for bare som innvandrerkvinner, sier hun.
Prosjektet omfavner deres komplekse identiteter og inviterer andre til å gjøre det samme. Andinos arbeid og forskning retter fokus mot avkolonisering av design, feminisme og migrasjonsspørsmål. Andino har bakgrunn fra arkitektur og interiørdesign, i tillegg til visuell kommunikasjon. Arbeidet hennes er ofte tverrfaglige og har dristige former og farger.